Barcelona, dag 1, forts
Tuesday June 10th 2008, 22:05
Filed under:
Life,
Love
Etter middag kan jeg konkludere med at lite mat, lite søvn og en halv liter sangria (hver) er en ganske interessant kombinasjon. Kjøpte relativt billig middag da, nærmeste restaurant omtrent siden jeg blir fort veldig furten om jeg ikke får mat tidsnok. Hvilket jeg forsåvidt ble da vi oppdaget at visakortet til Anders sin konto der alle feriepengene våre står har ødelagt magnetstripe, og ingen av minibankene greier å lese det. Men problemet er vel egentlig ikke så forferdelig stort all den tid vi har med en haug med andre kreditt- og debetkort, og Anders nå har ordnet med overføring av pengene.
Hvis noen lurer på hvordan jeg får postet weblog, må jeg innrømme at jeg har blitt lurt. Anders fikk seg ny pc rett før vi dro, som veier omtrent 1,4 kg, og fikk overtalt meg til å ta den med. Visstnok for at vi skal kunne skrive weblog, overføre bilder etc, men jeg vet jo at det egentlig er for at jobben skal kunne få krisehjelp om nødvendig. Men som jeg har sagt, taksameteret går, jeg har friskt i minne den gangen en hel dag av Londonferien vår ble borte pga at Anders måtte fikse noe.
Nå er vi trøtte, har kjøpt vin, pottis og sjoklade, og dag 1 i Barcelona ble ganske begivenhetsløs. Men vi er jo faktisk på ferie for å slappe av. Derfor er det nå tid for å lese mer i The Amber Spyglass av Phillip Pullman, genial serie, gleder meg til å bli ferdig.
New name
Wednesday September 12th 2007, 12:24
Filed under:
Life,
Love
I am now officially Jorunn Elise Kringstad. It feels weird. I wonder how long I am going to introduce myself as Jorunn Elise BjeKringstad.
We’re also back from the (first) honeymoon, we had a great time. The story and pics are coming soon. In a theater near you.
Our wedding
Finally, the story about the wedding. I can’t be bothered to translate, so here it is in norwegian.
Jeg våknet opp tidlig, i 5-tiden, men hadde faktisk sovet ganske bra (etter å ha fått sovetabletter av pappa.) Været så da veldig fint ut, men jeg visste at det kom til å bli dårligere. Så dusjet jeg og ordnet meg, spiste frokost og passet på at jeg hadde alt jeg skulle. Så ga jeg Anders gave en dag for tidlig, lommeur i sølv, fordi jeg ville at han skulle bruke det. Var hos frisøren klokka 9, og Marit, forloveren min, kom rett etter. Frisøren var kjempeflink både med oppsettet og sminken (og det viste seg at hun var søskenbarnet til Jørgen, forloveren til Anders.) Deretter ble jeg hentet av Halvard (broren til Anders), mens Marit ble igjen litt lenger for å ordne sitt hår og sminke.
Så begynte det å regne.
Halvard kjørte meg opp til svigermor, og Joakim (broren min) kom rett etter med mamma, som hadde kommet med buss til Trondheim. Så spiste vi litt, før Marit kom, og vi fikk tredd på meg kjolen, og mamma, svigermor og Marit fikk også skiftet om. Så kom limoen som kjørte meg og Marit til Sverresborg. Vi satt og drakk litt champagne mens vi ventet på at det ble tid for å kjøre helt fram.
Anders møtte meg utenfor limoen, og var kjempefin. Jeg hadde jo sett han i dressen før da, men det var veldig spesielt likevel. Han hadde ikke sett meg, men det virket som han var fornøyd også.
Så vi gikk på rød løper inn i Vikastua. Vi skulle egentlig vært ute, men pga regnet ble det plan B. To jenter på fiolin spilte inngangsmarsj, og så fikk vi satt oss ned inne. Det var kjempefint, fyr på peisen, trangt om plassen og veldig intimt og koselig.
Så leste tanta til Anders “Lærdom” av Alf Sæther, og deretter sang Marit sin versjon av “Skin sola” av Åge Aleksandersen sammen med gitaristen. Alt var nydelig, og jeg sippet. Så leste vigsleren en kjempebra tale, som jeg ikke husker noe av. Mer fiolinspilling, og deretter vigselsrituale. Tror jeg sa ja litt lavt og gråtkvalt.
Uansett, vielsen var perfekt!
Etterpå ble det champagne ute i duskregnet, og masse gratulasjoner, før bildetakingen, hvor regnet etterhvert stoppet.
Etter bildene synes vi at vi var litt tidlig ute, så jeg, Anders og forloverne kjørte til en bensinstasjon(!) så de andre fikk gått på do, mens jeg drakk champagne. Da vi kom inn på Bagle, der det var mingling før middagen, måtte jeg også på do, og trengte hjelp fra både mamma og svigermor for å legge opp kjolen over doen.
Første gang på ca. 20 år jeg har trengt hjelp til å gå på do.
Så fikk vi kaffe, boller etc, mens vi ventet på middagen, og vi hadde satt opp bildeframvisning. Vi hadde også en kjempeflink gutt på piano, som vi hadde nesten hele kvelden.
Middagen skulle vare i tre timer, men den varte i fem, vi var ferdig klokka 22. Fantastisk forrett med asparges og fenalår, hovedrett med veldig mør indrefilet av okse, romanesco og ovnsstekte poteter. Og en nydelig mangosorbet til dessert. Vi hadde fire veldig fine sanger, en hadde Anders laget uten at jeg visste det. Så var det en haug med taler, familien til Anders er veldig taletrengte. Min forlover holdt en veldig, fin lang tale, hun kan kunsten å være morsom hele tiden, og samtidig rørte hun meg til tårer.
Så sprettet vi bryllupskaka, og matet hverandre med den. Den var veldig god, og vi hadde en hel haug med kaker. Jeg greide likevel bare å presse i meg den halve, pluss en liten bit dajmkake. Fikk smakt litt mer på kakene dagen etterpå da.
Deretter ble det mer mingling, bildetaking, og beundring av gavene. Vi fikk så utrolig mye fint, bla. hadde mamma fått spesiallaget et fat der det sto “Jorunn + Anders” i et rødt hjerte. Vi fikk også veldig fine malerier, glass, fat, stæsj, og mye penger.
Etterhvert ville svigermor m/flere at vi skulle danse, men jeg ville ikke, og jeg var så sliten at jeg holdt på å svime av. Det var vel i halv ett-tiden tror jeg, så vi dro til Rica Nidelven for å tilbringe natten.
Så fikk jeg ikke sove, hadde glemt nesespray og var tett. Jeg hadde også glemt sko, jakke og hårbørste. Heldigvis er hotellet nærleiligheten vår (jeg hadde regnet med å glemme noe
), så Anders sprang ut, og fikk applaus i lobbyen da han kom tilbake.
Om morgenen fikk jeg gave, et nydelig charms-armbånd og en rosa ipod. Så plukket jeg fram en overraskelse til, jeg hadde fått spesiallaget hettejakker til oss, med Mrs. Kringstad på min og Mr. Right på Anders sin. Så fikk vi en fantastisk frokost i suiten, og en utrolig opplevelse er over.
Svada update
Friday April 20th 2007, 13:00
Filed under:
Love,
Svada
What’s up with the weather today anyway? First it’s snowstorm, then it’s sunny, and while I was walking from the gym it changes from sunny to snowstorm to snow and sun at once, and now it’s just sunny again.
Today Anders and I have been together for 2 1/2 years. We’re doing something tonight, but Anders is keeping it a secret as usual. I’m just supposed to be ready at 17.30 in a dress.
Merry Christmas!
Sunday December 24th 2006, 14:43
Filed under:
Life,
Love
Anders made a delicious Christmas beakfast this morning, with eggs, bacon, hot chocolate etc. I have just taken a shower, and I am about to dry my hair and get ready for tonight. We’re going to church at 4 (
) and then we’re having dinner. I hope Anders will like my present, he’s beside himself with exitement. He’s just like I used to be when I was eight. The only thing missing is snow (
), so I’ll have to look at this picture instead.
Merry Christmas everyone!
2 year anniversary
Sunday October 22nd 2006, 16:17
Filed under:
Life,
Love
This weekend Anders and I have celebrated our 2 year anniversary. On Friday he made dinner for me, and he lit 24 candlelights, one for each month we have been together. We drank wine with the food, and afterwards we drank a bottle of champagne. We watched some TV, and then we went to bed. We forgot all about the dessert. That was probably a good thing, because we had to get up early next morning. Anders had packed a backpack for each of us, and I wasn’t allowed to look inside it. Then we wen’t outside, and he tried to fool me into thinking we were going to take the bus to the airport. Then he said we were going to the trainstation, and lastly he claimed we were taking a boat somewhere. But we ended up at Pirbadet, and spent a couple of hours there. Anders has of course no clue what a girl needs after being in a swimming pool, so he hadn’t packed shampoo, conditioner or a hairbrush. My hair looked terrible all day.
Afterwards we went to the library, the perfumery, the wine monopoly, and the grocery store. I was completely exhausted, and fell asleep when we got home. Then we went to Anders mother for dinner with grandparents, aunts and uncles etc. I think we slept for at least 12 hours tonight.
Today we’re writing essays, mine has got to be about 1 page long, and his has got to be bout ten pages long. So I’m almost done, while he sits there and sighs loudly.
Dream
Sunday October 01st 2006, 6:30
Filed under:
Life,
Love
I just woke up from a terrible nightmare. I dreamt that everything around me is a lie, the man I love was completely different from what I thought. He didn’t even look like himself, he looked evil. He had been cheating on me from the beginning of our relationship, and everytime he told me that he loved me, it was a lie. And I got my dad (who looked nothing like my dad) to throw him out in the snowstorm, because I couldn’t let him be in my life for one minute longer.
Of course, I don’t believe this dream. The moment I wake up I almost started crying with relief, because he laid there beside me (snoring), holding his arm around me, and I could feel his love for me. This dream was just my sick, twisted mind’s attempt to scare me from my wits the moments I can’t control what it is doing.
But it got me thinking, about how much of my life that is based on this thing that nobody can see. Because I’m not standing on firm ground anymore, I’m floating around on a pink, fluffy cloud, and I’m happy up there, but were I ever to fall, it would be many hundred meters down, and the landing would be hard, cold and lonely.
This thing is small in a way, because it’s only a feeling, but big in the way that it is all consuming and the only thing worth living for. I didn’t realise it when it came, because it was slow and unoticable, it sneaked up on me, and that is probably a good thing. For had I noticed when my feet left the ground, I might have panicked, I might not have dared to let it happen. But now that I’m floating up here, I wouldn’t have wanted it any other way. Because I don’t doubt for a moment that it is there, all around me, holding me up and protecting me.
Knowing that you love somebody is the easy part. This too can be difficult at first, to admit it to yourself, but once you have, at least you know that it is there. That somebody else loves you back, you just have to trust. The problem is knowing that people trust all the time, and are proved terribly wrong. The trick is to not just trust the other person, you have to trust what you feel yourself. Because I can feel it around me everytime I look in his eyes, everytime he smiles at me, everytime his arms are holding me thight…
Ring trouble
Thursday August 03rd 2006, 12:41
Filed under:
Life,
Love
So, my fiancée lost his ring yesterday. He discovered it wasn’t on his finger when we were going out barbequing. He said he was sure it just came off when he took off his biking gloves earlier. But when we came home late he started looking for it, and we couldn’t find it anywhere. We sorta panicked after a while, and he even went to work to look for it there, while I basically turned the appartment upside down. Still no ring. I started thinking he had lost it outside, or that it had gone out with the trash or something. And it was really, really sad. It’s weird that a ring can be that important. We have lost things worth more than that ring before, without any of us crying about it. But it just wasn’t about the money.
Then when Anders came to work this morning, someone had found it and put it on his desk. It’s very weird that he didn’t find it when he was there looking for it for 20 minutes last night. But he called me, and I haven’t heard his voice sounding that happy in ages. All because of a ring. Well, now he has promised to stop fidgeting with it all the time. And he’d better, I won’t go through that again. But we should maybe try to remember that it is just a ring. People have lost their engagement rings before, without going through a major crisis.
More wedding plans
Anders and I finally got to see Lian today, and it was very nice. But we have to eliminate some of the places, and decided that it is too difficult to arrange an outdoor wedding there. After intense debating with Anders’ mom, we’ve also decided that there will be two parties. We just can’t seem to get everything we want at once. We want a very nice place to have the wedding itself, preferably outside, but with the possibility to have it inside if it’s raining. Then we want the dinner to be very classy and nice, and we want to have an open bar. If we’re going to have the party with all our friends with an open bar in a classy, all included place, it’s going to be very (too) expensive. So we want to have the party at a place where we can bring the alcohol. So we have decided that we will have the dinner and the party for our family at a classy, all included place. They’re on average about 40 years, so they won’t drink to much anyway. And then we’ll have the party for our friends at a less formal place a few days/a week later. Some will have to come at both the parties though, like our siblings, cousins ++. But I’m sure they won’t mind. This decision made the planning much easier. We could also eliminate Festningen (too bad though) because we can’t have the party there. And we like Ringve and Sverresborg better than Louiselyst. So we’re down to two alternatives. I like the interior of Ringve a little bit better than Sverresborg, which is a bit too modern, but I’m very worried that my allergies will be too bad there. And Sverresborg is a bit more interesting in a way. I’m glad we’re down to two though.
In other news, we went out last night. Nobody wanted to party with us, so we just partied by ourselves. Which always is surprisingly fun. Allthough Anders’ hasn’t been in a very good mood today.
I shall believe
Saturday February 18th 2006, 12:02
Filed under:
Life,
Love
Come to me now
And lay your hands over me
Even if it’s a lie
Say it will be alright
And I shall believe
I’m broken in two
And I know you’re on to me
That I only come home
When I’m so all alone
But I do believe
That not everything is gonna be the way
You think it ought to be
It seems like every time I try to make it right
It all comes down on me
Please say honestly you won’t give up on me
And I shall believe
And I shall believe
Open the door
And show me your face tonight
I know it’s true
No one heals me like you
And you hold the key
Never again
would I turn away from you
I’m so heavy tonight
But your love is alright
And I do believe
That not everything is gonna be the way
You think it ought to be
It seems like every time I try to make it right
It all comes down on me
Please say honestly
You won’t give up on me
And I shall believe
I shall believe
And I shall believe
This song always makes me calm when I’m upset. When I hear it, I remember that there is someone who doesn’t give up on me, no matter how bad I feel about myself.