Oi, oi, oi, død blogg. For de som ikke har fått det med seg er poden nå straks 8 mnd, og har forlengst fått seg et eget domene, elian.no. Det er riktignok omtrent like dødt der som her.

Mannen sier hele tiden at jeg må blogge om ting, men det blir fort glemt. Ammetåka henger ganske kraftig i fremdeles, og for de som ikke visste det er det faktisk veldig reelt. En vakker dag blir det sikkert bedre, både med bloggskirving og hukommelse.

Kanskje på tide å gi litt lyd fra seg?

Som de fleste sikkert har fått med seg venter vi en baby om ca. 5 uker. Det er en gutt, har vi sett gjentatte ganger på ultralyd, og navnediskusjonene er i full gang. Det aller, aller meste av innkjøp er ferdig, så nå venter vi bare utålmodig på at han finner ut at han skal ut i verden.

Ønskeliste til besteforeldre og andre som evt. skulle ønske å gi en gave:

• Lammeskinn med kort ull til å ha i vogn
• Klær i størrelse 62 og oppover (alt under det har vi nok av), ull eller bomull
• Leker, sangbøker og andre bøker
• Helsetepper
• Håndklær, gjerne med hette
• Sengetøy, madrassmål er 40 x 90, dyne 65 x 80
• Vaskekluter og gaskluter

er vel bedre enn skår i gleden? Jeg har forstått (på tide må man vel si) at enkelte mennesker vil jeg bare aldri forstå. Det finnes mennesker som er flinke og hyggelige og sjarmerende og smarte og morsomme og pene og så videre, som jeg i og for seg beundrer og kanskje skulle ønske jeg lignet, men som jeg overhodet ikke forstår hva foregår oppe i hodet på. Og jeg liker vel dem vel heller ikke. Og de liker ikke meg. Og en av disse er kanskje grunnen til den andre, men jeg vet ikke hvilken.

Men ting har en tendens til å gå bra, selv om man kanskje skulle sett at noe var annerledes, så innser man ofte i ettertid at det var like greit at det ble sånn likevel.

Jeg hater urettferdighet. Men av og til er det bedre å la ting bli usagt, når man vet at det å si noe ikke kan føre noe godt med seg. Som jeg ble minnet på av en svigermor i går, man skal vurdere nøye hva man velger å la seg irritere over (sitat Hanna Kvanmo).

Jeg forstår ikke hvordan jeg ble så utrolig tradisjonell! Når skjedde det liksom, jeg var da ikke slik før? Nå kunne jeg like så godt levd på 50-tallet. Men hadde jeg gjort det hadde jeg vel gjort alt jeg ikke vil gjøre nå, bare av prinsipp for å bevise at jeg kan. Men poenget med kvinnekampen var da vel aldri at alle kvinner skulle bli som menn, det var at man skulle ha et valg! I stedet føler man seg som en sviker fordi man velger det som nå er gammeldags.

Forøvrig har jeg verdens beste mann. Jeg fikk “Sex and the City”-skoboksen i julekalenderpakke i dag. Kose mannen!

Vi er hjemme igjen fra bryllupsreisen, og videre skriverier fra etter at vi kom på båten og var uten nett kommer snart. I mellomtiden, en nydelig video. Jeg er verdens største pyse, så jeg har faktisk omtrent hylgrått begge gangene jeg har sett den. Christian the Lion

I går hadde jeg jo som sagt planlagt å se nærmere på Sagrada Familia og Picasso-museet, men siden Anders (og forsåvidt jeg også) var litt lei av å være turist i Barcelona, droppet vi det. Det ble i stedet først masse gåing for å finne et sted å spise. Deretter var det litt mer gåing fordi jeg måtte finne et sted jeg kunne kjøpe meg en bikini til. Deretter skulle vi på jakt etter en bokhandel som hadde den ene boka Anders mangler i serien han driver og leser. Så da måtte vi først gå langt til en bokhandel han hadde fått tips om. De tipset om en annen, som lå veldig langt unna fant vi etterhvert ut. Vi presterte til og med å gå for langt, så vi kom til en helt annen bokhandel, før de sa at vi måtte snu. Og selvfølgelig hadde ingen av disse bokhandlene boka Anders lette etter, men han fant seg noe annet da. Til slutt måtte vi gå langt for å navigere mellom de ulike byggearbeidene som foregår på metroen, så jeg var fullstendig utslitt da vi endelig kom oss til hotellet, og jeg har krampetendenser i den ene leggen ennå. Etter litt soving kom vi oss endlig ut for å spise middag i 11-tiden, men det er tydligvis når alle andre i Barcelona også spiser middag.

Nå skal vi sjekke ut av hotellet om tre kvarter, så jeg får vel pakke litt.

Vi hadde store planer om  komme oss ut tidlig i dag, men etter to timers masing på Anders var det klart at det mislyktes (må bare på do i en time, må bare ordne noe borettslagsaker osv.), og vi var ute av døra ca 12.20. Men vi fikk da gjort ganske mye likevel, først tok vi turistbussen til Park Güell, og så noen av Gaudis berømte kunstverk der. Det var dog uutholdelig varmt, så vi tok snart bussen videre. Føler vi har sett stort sett det viktigste av Barcelona nå, men har planer om å se Picassomuseet og vandre litt på innsiden av Sagrada Familia i morgen. Vi fikk også shoppet litt mer, jeg fikk meg to nye kjoler på Zara (greide ikke å bestemme meg. heh), mens Anders fikk seg ny shorts, bukse og hvit skjorte, som han allerede har greid å søle på.

Deretter var vi og spiste middag, etter gårsdagens tapas var det egentlig en skuffelse. Endte med å bestille entrecote, som jeg hadde store problemer med å skjære opp, for ikke å snakke om tygge. Nå er vi egentlig ganske utslitt begge to, så kanskje vi sovner tidsnok til å komme oss opp i saklig tid i morgen.

Har ikke sett snurten av alt det regnet som var meldt i går da, her er det strålende vær, 23 grader, sol og helt blå himmel. Vi sov ganske lenge, deretter har vi vandret langs La Rambla og sittet en stund på en sightseeing buss. Så har jeg kjøpt meg en topp, mens Anders har kjøpt seg en t-skjorte, en shorts og to par sko. Og som vanlig klager han over min shopping.

Etter middag kan jeg konkludere med at lite mat, lite søvn og en halv liter sangria (hver) er en ganske interessant kombinasjon. Kjøpte relativt billig middag da, nærmeste restaurant omtrent siden jeg blir fort veldig furten om jeg ikke får mat tidsnok. Hvilket jeg forsåvidt ble da vi oppdaget at visakortet til Anders sin konto der alle feriepengene våre står har ødelagt magnetstripe, og ingen av minibankene greier å lese det. Men problemet er vel egentlig ikke så forferdelig stort all den tid vi har med en haug med andre kreditt- og debetkort, og Anders nå har ordnet med overføring av pengene.

Hvis noen lurer på hvordan jeg får postet weblog, må jeg innrømme at jeg har blitt lurt. Anders fikk seg ny pc rett før vi dro, som veier omtrent 1,4 kg, og fikk overtalt meg til å ta den med. Visstnok for at vi skal kunne skrive weblog, overføre bilder etc, men jeg vet jo at det egentlig er for at jobben skal kunne få krisehjelp om nødvendig. Men som jeg har sagt, taksameteret går, jeg har friskt i minne den gangen en hel dag av Londonferien vår ble borte pga at Anders måtte fikse noe.

Nå er vi trøtte, har kjøpt vin, pottis og sjoklade, og dag 1 i Barcelona ble ganske begivenhetsløs. Men vi er jo faktisk på ferie for å slappe av. Derfor er det nå tid for å lese mer i The Amber Spyglass av Phillip Pullman, genial serie, gleder meg til å bli ferdig.

Da er vi i Barcelona, og tiden etter at vi kom fram til hotellet har stort sett blitt brukt til å sove. Nå er endelig mannen våken også, og vi har planer om å få oss litt middag. Været er sånn passe, og i morgen er det meldt ganske grundig med regn, men vi får vel alltids tiden til å gå (Zara!). Men sulten NÅ!

Og vi er i gang! Dvs om 33 minutter går bussen! Og jeg er “litt” stresset. Har sovet omtrent en time i natt, mye pga reisefeber, og litt pga av at mannen bestemte seg for å høres ut som et dampskip. Innbiller jeg meg. Oppdaterer senere.